Etterlengtet

Etterlengtet

Han sto der på kjøkkenet og snakket med mannen min Tom. Kanskje ikke så rart siden de har vært bestevenner siden de gikk på barneskolen. Hva de snakket om aner jeg ikke, men jeg ble stående i døra inn til kjøkkenet å se på dem. De sto der og så ut vinduet da Tom tok opp kikkerten som sto i vinduet som vendte ut mot fjorden utenfor, han så bekymret ut da telefonen hans ringte. Det var fra redningsskøyta, de måtte ut på oppdrag. En båt hadde fått problemer ute på fjorden og holdet på å gå ned.

Tom rasket med seg bagen med utstyret han brukte når han skulle ut med redningsskøyta og løp mot døra. I det han lukket døra etter seg ropte han til Kristoffer ”ta godt vare på Trine for meg, til jeg kommer tilbake”. Så var Tom ute av huset på vei mot bilen. Jeg og Kristoffer sto alene igjen i leiligheten og visste ikke helt hva vi skulle si eller gjøre. Sist vi hadde snakket ordentlig sammen var da Tom og jeg giftet oss og jeg fikk overtalt Kristoffer til å ta en dans med bruden. Men bare om vi kunne danse til ’dans me dæ’ av Åge Aleksandersen. Da ’dans me dæ’ ljomet ut av høyttalerne tok han tak rundt meg og vi danset tett sammen. Så tett at jeg ikke enset folk rundt meg. Og vi snakket sammen. Om alt mulig. Musikken stoppet og det gjorde dansingen vår også, men vi slapp ikke taket rundt hverandre. Vi holdt tett rundt hverandre og ble stående å snakke og stryke på hverandre. Hvor lenge vi sto sånn har jeg ingen formening om, men at det var ei god stund tror jeg nok. Det var til slutt forloveren min som avbrøt oss, og vi våknet til liv og oppdaga at det var folk og fest rundt oss. For noen herlige minner, men dette var to år siden og mye dumt har skjedd i mellomtiden, slik at jeg ikke har hatt mot til å snakke med Kristoffer noe mer. Men nå sto vi der, alene.

Jeg hadde nok levd meg litt for mye inn i minnene mine for jeg kunne plutselig høre stemmen til Kristoffer bryte gjennom tankene mine. ”Jeg skulle visst ta vare på deg nå jeg, Trine”. Jeg våkna til liv igjen. Hvorfor hadde Tom sagt det da han gikk ut døra? Hva var det de hadde snakket om? Hva betydde det at Kristoffer skulle ta vare på meg? Jeg så spørrende bort på Kristoffer for å se om han skjønte noe mer, men jeg klarte ikke å lese uttrykket hans. Jeg gikk et skritt nærmere han, kunne kjenne lukten av ham, den samme lukten jeg nettopp hadde stått og mimret om. Han luktet alltid så herlig. Jeg kunne kjenne at det begynte å krible i kroppen min, men jeg kunne ikke skjønne hvorfor. Og jeg ville så absolutt ikke la kroppen min begynne å leve sitt eget liv på den måten. Jeg ignorerte kriblingen og så opp på Kristoffer. Den herlige mannen som sto der rett foran meg. Den mest fantastiske mannen jeg noen gang har møtt og snakket med. Den mannen som luktet så godt at jeg ble helt mo i knærne. Kristoffer snakket visst til meg igjen. Men siden tankene mine ikke ville samarbeide klarte jeg ikke å få med meg hva han sa. Han kom nærmere. Helt bort til meg nå. Jeg kunne nesten kjenne varmen fra kroppen hans. ”Trine?” Ja, svarte jeg. Stemmen hørtes ikke ut til å komme fra meg, men Kristoffer så ikke ut til å merke noe annerledes. ”Hva er det du står og tenker på?” Han var da ikke dum mannen, han skjønte selvfølgelig at jeg sto i mine egne tanker. Jeg rakk ikke å ta meg sammen nok til å svare for han fortsatte. ”Det kommer til å gå bra. Tom kommer snart hjem igjen skal du se, husk hvor trygg han er når han er om bord på redningsskøyta.”

Jeg trakk et lettelsens sukk. Kristoffer trodde jeg tenkte på at det var uvær ute og at Tom måtte ut på sjøen. Den tanken hadde ikke falt meg inn i det hele tatt. Jeg var så glad for at Kristoffer ikke visste hva jeg tenkte. Han tok enda et skritt mot meg. Strakk ut armene, tok tak rundt meg og trakk meg inntil seg. Jeg tok tak rundt han og trakk pusten dypt. Å, den herlige duften som kilte så deilig i kroppen min. Den herlige kriblende følelsen av å kjenne armene hans rundt meg. Kjenne varmen fra kroppen hans gjennom klærne. Han gjorde tegn til å slippe taket rundt meg. ”Ikke enda”, hvisket jeg til han. Han tok et kraftigere tak rundt meg og hvisket i øret mitt. ”husker du sist vi sto som dette?”. Klart jeg husket det. Det var jo det jeg nettopp hadde stått og tenkt på. ”Ja” svarte jeg. Jeg visste ikke helt hva som skjedde, men Kristoffer bøyde seg ned mot meg. Jeg kunne kjenne det, men jeg klarte ikke å se opp. Han satte pekefingeren under haka mi og løftet opp hodet mitt. Vi så hverandre dypt inn i øynene. Han bøyde seg enda nærmere og kysset meg.

”men…” begynte jeg. Kristoffer så på meg. Det gikk en stund før han sa noe. ”Unnskyld, jeg bare måtte gjøre det. Jeg har ønsket å gjøre det siden du og Tom giftet dere. Husker du det? Vi danset og snakket sammen.” Jeg visste ikke hva jeg skulle si. Tankene mine ville ikke samarbeide. Jeg klarte ikke å forstå hva som nettopp skjedde, hva Kristoffer sa til meg. Hadde han nettopp tenkt de samme tankene som meg? Hadde vi begge unngått hverandre de to siste årene av samme grunn? Hva var det som skjedde? Jeg klarte ikke svare Kristoffer. Jeg bare ble stående å se på han. Han kysset meg igjen. Og igjen. De herlige myke leppene hans kilte mot mine. Pusten hans var varm. Jeg gjengjeldte kysset og strakk armene opp og tok et tak rundt nakken hans. Jeg husket hvor mye jeg hadde ønsket at akkurat dette skulle skje sist vi hadde vært så nære hverandre. Hvordan jeg den gang, som nå, lengtet etter å kjenne leppene hans mot mine, kroppen hans mot min. Og nå skjedde det.

Vi beveget oss litt klumsete inn mot stua og stoppet ved spisebordet. Lengre kom vi oss ikke. Kristoffer løftet meg opp på spisebordet. Jeg merket at kroppen min ikke hørte etter meg lenger. Den levde sitt eget liv. Hendene mine strøk over kroppen til Kristoffer. Jeg kunne kjenne brystmusklene hans gjennom skjorta og jeg begynte å åpne den. En etter en åpnet jeg knappene og mer og mer av den fantastiske kroppen hans kom til syne under skjorta. Jeg trakk pusten, åpna den siste knappen og trakk skorta til sides. Han var så kjekk der han sto og så på meg med skjorta åpen. Hendene mine strøk over den nakne brystkassa. Det sitret i kroppen. Jeg så opp og møtte blikket til Kristoffer. Han smilte ned til meg.

Vi kunne nesten ikke vente til vi hadde fått av hverandre klærne. Vi praktisk talt rev dem av. Det kunne ikke gå fort nok. Vi måtte ha hverandre, og vi måtte ha hverandre nå. Kristoffers nakne kropp var fantastisk, både å se på og å ta på. Og ikke minst å kjenne mot min kropp. Jeg kunne kjenne hele han der han løftet bena mine fra bordet og kom nærmere. Jeg kunne kjenne den stive pikken hans trenge seg inn i meg. Han stønnet. ”Å, du er så herlig. Så trang. Så våt.” Kristoffer tok seg god tid. Inn og ut i rolig tempo. Han stoppet. Jeg så spørrende opp på han. Han spurte meg med blikket om det var greit. Ingen av oss sa noe. Jeg smilte til han og strakte meg opp mot ansiktet hans og kysset han. Dette var alt han trengte å vite for å fortsette. Men denne gangen i et mye hurtigere tempo. Både vi og bordet gynget frem og tilbake.

Jeg kunne kjenne hvordan Kristoffer fylte meg helt opp. Han fylte meg på en måte jeg aldri hadde blitt fylt før. Han var verken større eller mindre enn Tom, han var bare annerledes. Han var så varsom. Som om jeg kunne gå i stykker om han ikke håndterte meg på riktig måte. Jeg satte hendene mine litt bak ryggen og lente meg bakover på dem. Kristoffer skjønte hva jeg ville med dette, og kysset meg på halsen mens han presset pikken dypt inn i meg. Jeg stønnet. Kristoffer fortsatte. Han presset seg lengre og lengre inn i meg mens han kysset meg forsiktig over hele kroppen.

Jeg begynte å riste lett i hele kroppen. Kristoffer la merke til dette og så ned på meg med et lurt smil. Han økte tempoet i takt med skjelvingene mine. Jeg ba han stoppe, men han hørte ikke på meg. Han skjønte at jeg ikke egentlig ville at han skulle stoppe. Han storkoste seg med å se meg riste under ham. Til slutt klarte jeg ikke å holde igjen noe mer. Jeg trodde jeg skulle eksplodere der jeg lå på spisebordet. Det var den mest fantastiske opplevelsen jeg noen gang hadde hatt, men den var ikke over enda. Når kroppen sluttet og riste og jeg klarte å fokusere igjen så jeg det lure smilet i ansiktet over meg igjen. Kristoffer hadde ingen planer om å stoppe nå. Han fortsatte der han slapp, og nå ba jeg han pent om å stoppe, men nei. Han stoppet ikke. Kroppen min ristet og igjen mistet jeg kontrollen. Jeg lå på bordet og ristet mens orgasmen herjet i kroppen min.

Men nå bestemte jeg meg for at jeg skulle gi noe tilbake til Kristoffer. Jeg ålte meg ned fra bordet og satte meg på kne foran ham. Jeg tok et godt tak rundt pikken hans og styrte den rett inn i munnen min. Jeg så forsiktig opp mot ansiktet til Kristoffer, men jeg kunne ikke se det. Han hadde lagt hodet bakover slik at ansiktet var vendt opp mot taket. Jeg stoppet. Ventet. Jeg ville se ansiktet hans før jeg fortsatte. Han så til slutt ned på meg og smilte. Jeg tok pikken hans igjen inn i munnen og fortsatte. Jeg kunne høre at han stønnet lavt. Jeg kunne merke rykninger i kroppen hans som fortalte meg at han var på vei til å miste kontrollen slik jeg nettopp hadde gjort. Jeg fortsatte til han stønnet høyt. I det samme sprutet han. Han tømte seg i munnen min, og jeg svelget hver en dråpe. Jeg så opp og smilte lurt. ”Takk” sa vi samtidig.