Loppemarked-piken som fant et underlig sted å tisse

Loppemarked-piken som fant et underlig sted å tisse

1. Hendelsen i lager-teltet

«Å!» utbrøt Penelope, hun kjente en liten sprut av tiss i underbuksen. «Jeg er desperat,» hvisket hun til Jenny, «og toalettet er i uorden igjen. Hvor er hr. Pipp-Thompson?» Pipp-Thompson var ansvarlig for toalettet – og mange andre ting. Men uansett var det ikke tid til å tenke på å få toalettet fikset nå.

Det var loppemarked, og auksjonen var nettopp over. Folk sto i kø ved disken i te-teltet for å kjøpe te og kaker. Penelope og Jenny sto bak disken. De var bestevenninner og hadde vært det siden barneårene.

«Jeg vet ikke hvor Spencer er, han var her i dag morges,» svarte Jenny hviskende. Hun kastet et blikk ned på maven til Penelope, hun syntes hun et øyeblikk hadde gjenkjent den vislende lyden av tissende fitte. «Gå til lager-teltet. Jeg skal ta meg av kundene.» «OK,» sa Penelope og småløp mot baksiden av teltet.

Penelope løftet en flik i teltduken og kastet et blikk opp på de truende, grå skyene. Heldigvis regnet det ikke. Hun løp over den lille plassen mellom te-teltet og lager-teltet. Hun skuttet seg der hun løp for det var en kjølig dag.

Penelope kom inn i lager-teltet. Hun satte et ben foran det andre, presset bena sammen og satte baken ut. Hun trykket en hånd så hardt på fitten at det nesten gjorde vondt. «Å, som jeg må tisse!» stønnet hun. Så tenkte hun at noen kanskje hadde hørt henne. Hun bet seg i tunga og så seg beskjemmet rundt, men heldigvis så det ikke ut til å være noen der. «Takk Gud for at ingen kan se eller høre meg,» tenkte hun.

Foran henne sto bokser og pakker med mat som skulle serveres i te-teltet. Pappkasser i forskjellige størrelser sto spredt rundt omkring andre steder.

Hvor skulle hun tisse? Kan ikke bare lage en tissedam midt på gulvet blant te- og kjekspakkene! Hm, hun tenkte seg om. Plutselig hørte hun en kjent lyd.

Lyden kom fra bak noen kasser. Mens hun fortsatt holdt hånden på fitten og forsøkte å holde bena samlet, vrikket hun seg bort til kassene. Hun så over kanten på den nærmeste kassen.

Du store min, der var han jo, Pipp-Thompson, han lå på ryggen og snorket! Stakkar, han har jobbet hele natten for å få alt i stand til loppemarkedet skulle starte! Så tenkte hun på noe Jenny hadde fortalt om ham.

Det var jo han som hadde fått smake på Jennys tiss. Jenny hadde tisset i en bøtte i butikken der hun var ansatt, Pipp-Thompson hadde sett det, og hun hadde helt tisset sitt over ham! Penelope fikk en ide.

Skulle hun gjøre noe lignende? Nemlig å tisse på ham og la tisset trekke inn i klærne hans? På den måten ville ikke tisset renne utover gulvet. Dessuten kunne det være til pass for ham, han som var ansvarlig for toalettet! Nei, dette virket ikke riktig tenkt for Pipp-Thompson hadde alltid vært så snill her i bygda. Så kom hun til å tenke på at han hadde sett henne tisse inne i et kratt en gang for lenge siden, og da hadde han smilt så hyggelig mot henne. Kunne han like hennes tiss slik som han hadde likt Jennys tiss? Nei, nå var det ikke mer tid til å tenke.

«Å, dumme meg!» tenkte hun forbauset da det plutselig ble liv i bena hennes – de styrte mekanisk rett mot Pipp-Thompson. Det virket som om kroppen hennes hadde tatt beslutningen for henne.

Mens hun gikk, løftet hun skjørtet, tok tak i de nederste kantene på underbuksen og trakk underbuksen ned til øverst på lårene.

Vel fremme ved Pipp-Thompson skrevde hun over ham og senket baken slik at fitten befant seg svevende rett over maven hans. Underbuksen skjøv hun ned til den hang over knærne sine, rett over Pipp-Thompsons ansikt. Skrittet i underbuksen ble spent ut mellom bena hennes. Det var en lang, våt stripe av tiss i underbukseskrittet.

Hun kastet et blikk på Pipp-Thompsons ansikt. Han pustet fortsatt tungt. Lyden av den jevne pustingen hans virket beroligende på henne.

Så krøllet Penelope raskt skjørtet sammen og festet det oppe på maven sin ved å dytte det opp under kjolens linning. Hun så ned på skjørtet mens hun festet det og var litt uoppmerksom slik at hun kom til å senke knærne. Plutselig merket hun en bevegelse – det var Pipp-Thompson som beveget seg!

Hun så bort mot ansiktet hans. Å, skrittet i underbuksen var plastret over ansiktet hans! Raskt løftet hun knærne så underbuksen ikke lenger dekket ansiktet hans. Da så hun at øynene hans fortsatt var lukket.

Pipp-Thompson sukket, stakk tunga ut og slikket seg om munnen. Så lukket han munnen og ble liggende stille.

Penelope satt musestille og holdt pusten mens hun stirret på ansiktet hans. Etter noen sekunder pustet han igjen tungt. Han smilte; han var vel langt inne i drømmeland nå. Penelope pustet lettet ut.

Kjapt, men forsiktig stakk hun hendene ned mellom bena sine og åpnet beltespennen i Pipp-Thompsons belte. Hun trakk ut skjorten hans fra under bukselinningen og løftet skjorteflakene forbi fitten og opp til maven sin slik at tissestrålen skulle sprute inn under skjorten. Med begge hendene klemte hun skjorteflakene mot maven sin. Hun var klar til å tisse nå – endelig var tiden kommet for å slutte å holde tilbake tisset i fitten!

Hun lukket øynene, sukket og slapp løs. Etter et par sekunder kom en liten tissesprut. Hun åpnet øynene og løftet på Pipp-Thompsons skjorte for å se på resultatet.

Det var en liten dam av tiss i navlen hans. Litt tiss rant ned på siden av maven hans. Ikke noe å gjøre med det, nå var det ingen vei tilbake. Pipp-Thompson hadde ikke merket noe. Han var i dyp søvn og hadde begynt å snorke igjen.

En sprøytende lyd hørtes da enda en kortvarig, men denne gangen kraftig strøm av tiss sprutet ut av fitten hennes. Noe tiss trengte gjennom skjorten på brystet. Hun fikk en ide.

Hun tenkte: «Kanskje jeg kan få tisset til å nå så langt at litt tiss renner ut i den åpne skjortekraven hans? Tissestrålen min er jo tynn og kraftig og peker forover!»

Hun trakk forsiktig i skjorteflakene slik at skjorten ble løftet fra kroppen hans hele veien fra maven, over brystet og frem til den åpne skjortekraven. Hvis hun nå bare kunne få strålen til å passere uhindret tvers gjennom hulrommet under skjorten! Hun roterte hoftene litt nedover så fitten skulle sende ut tissestrålen litt lavere slik at skjorten ikke skulle bli truffet slik som sist.

Hun konsentrerte seg. Tunga stakk ut i den ene munnviken. Hjertet slo tungt i brystet på henne. Hun kniste. Hun hadde aldri vært så uskikkelig i hele sitt liv! Så sendte hun en kraftig sprut av tiss inn under skjorten hans.

En liten bekk av tiss strømmet ut oppunder adamseplet hans! «Ti-hi – jeg klarte det!» sa hun. Så knep hun munnen sammen. Å, hysj – må ikke vekke Pipp-Thompson!

Pipp-Thompson drømte han befant seg på en fjelltopp. En kjølig vind strøk over fjellet. Han likte duften på fjellet; det var likesom en så god og velkjent, nesten hjemlig eim av luften! Så endret drømmen seg.

Han ble kastet inn i en situasjon der han for nedover Amazonas i en vill ferd på en liten flåte. Vann sprutet stadig over flåten og truet med å få flåten til å kantre. Med bare en åre slåss han som en helt for å holde seg på flåten. Plutselig veltet flåten, og han falt ned i de varme, frådende vannmassene.

Pipp-Thompson åpnet øynene. «Å!» sa Penelope da hun så hans åpne øyne. Umiddelbart konsentrerte hun seg om å knipe sammen fitten for å stoppe tissingen, men hun klarte ikke å stoppe tissingen. «Jeg klarer ikke å holde det tilbake!» utbrøt hun og gjorde en grimase. Deres blikk møttes. Hun rødmet.

Tisset fortsatte uhindret å sprute utover Pipp-Thompsons bryst. Den kraftige, vislende tisselåten fylte lufta. Over blikket mellom de to hang Penelopes underbukse med den våte stripen i skrittet som et stykke vask til tørk mellom knærne hennes.

Pipp-Thompson var forbløffet. Han tenkte: «Hva er det som skjer? En jente sitter på huk over maven min og tisser! Tisset hennes sildrer over hele meg!» Så sluttet han å observere og begynte å tenke seg om.

«Hm, tja, ikke så galt egentlig,» fortsatte han å tenke, «Det er tvert imot svært behagelig å bli gjennomdynket av en pikes tiss, og det for andre gang på kort tid. Og for en praktfull tisselåt! Jeg skulle gjerne sett det punktet på fittesprekken hennes der tisset strømmer ut og den lyden kommer fra. Det høres som fitteleppene hennes står og vibrerer i en foss av tiss! Hun gjorde visst alt hun kunne for å stoppe tissingen, men fikk det ikke til, stakkar! Ha, ha – noe så sjarmerende! Tydeligvis har hun holdt seg så lenge hun kunne og enda litt til ifølge den våte stripen i skrittet på underbuksen. Pen er hun også! Både ansiktet hennes og det lange, bølgende, mørke håret, som rekker henne til nede på brystet, er pene.» Så var det noe som slo ham: «Men – er det ikke Penelope, Jennys venninne? Jo, så sannelig! Tenke seg til å treffe henne – og på denne måten!»

«Ikke bry deg om tisset, det gjør ingenting. Bare la det flyte!» sa Pipp-Thompson og lo. Lettet lo Penelope med; hun ga fra seg en sprudlende latter. «Fyren er unektelig spesiell, men han er veldig nyttig!» tenkte hun.

Pipp-Thompson sa: «Så hyggelig å treffe deg, Penelope! Som du kanskje vet har vi en felles bekjent i Jenny. Hun har snakket mye om deg.» Pipp-Thompson strakte frem hånden sin, og de håndhilste. Med den venstre hånden sin holdt Penelope fortsatt skjorten til Pipp-Thompson mot maven sin slik at tisset kunne fortsette å sprute uhemmet og vislende inn over brystet hans.

«Unnskyld at jeg vekket Dem, hr. Pipp-Thompson,» sa hun, «Jeg var desperat, og det var ikke noe sted jeg kunne gjøre det. Og det var så fint å finne nettopp Dem her, for, ja, Jenny har snakket mye om Dem også, forstår De … Jeg håper De ikke har noe imot det.»

«Nei, på ingen måte,» sa Pipp-Thompson, «Jeg forstår.» Han tenkte: «Jenny har nok fortalt et og annet, skjønner jeg. Dessuten er nok toalettet tett igjen, og Penelope er nok ikke typen til å tisse ute i buskene sammen med de andre jentene.»

Penelope beveget litt på seg for å få en bedre stilling. «Bare sett deg og slapp av!» sa Pipp-Thompson. «Å, takk, det er snilt av Dem, hr. Pipp-Thompson! Det har vært anstrengende å sitte på huk over Dem så lenge,» sa hun. «Det føles som om jeg har tisset på Dem i en evighet!» la hun til og kniste.

Pipp-Thompson sa ingenting, han var opptatt av å trekke ned buksen sin slik at hun skulle få plass på maven hans. Penelope satte seg ned. Hun sukket tilfreds. Pipp-Thompson lukket øynene og nøt følelsen av å ha Penelopes nakne bak og nakne fitte sittende tungt på sin nakne mave.

«Å, unnskyld meg!» sa Penelope plutselig, hun hadde igjen uforvarende kommet til å senke knærne slik at skrittet i underbuksen dekket hele Pipp-Thompsons ansikt. Raskt løftet hun bena for å fjerne underbuksen fra ansiktet hans, men lyktes ikke for Pipp-Thompson var raskere. Han hadde løftet hendene sine, grepet fatt i underbuksen hennes og holdt den fast og stramt over ansiktet sitt.

Penelope observerte at Pipp-Thompsons raske reaksjon hadde ført til at lårene hennes ble presset sammen da hun løftet bena. Pipp-Thompsons ansikt forsvant under knærne hennes, og underbuksen ble redusert til to tynne, hvite striper tvers over lårene hennes.

Først hadde Penelope blitt forferdet over Pipp-Thompsons handling. Ansiktsuttrykket hennes endret seg imidlertid til et smil da hun hørte ham formelig dra tisselukta i underbuksen hennes hennes dypt inn i lungene sine. «Vel bekomme!» sa hun og lo.

Penelopes sammenpressete lår gjorde at også fitteleppene var sammenpressete slik at fittesprekken nå var trang. I tillegg gjorde det at hun satt på Pipp-Thompsons mave at tiss ikke lenger kunne komme ut i den nederste del av fitten, men at tisset ble presset ut gjennom den trange, øverste delen av fittesprekken. Disse endringene skapte en bred tissestråle, som ga fra seg en enda høyere, fet visle-lyd.

Penelope kniste da hun hørte det fordi hun tenkte at Pipp-Thompson nok ville kommentere den høye tisselåten. Og det hadde hun rett i for opp fra under knærne sine hørte hun Pipp-Thompson si – noe grumsete på grunn av den stramme underbuksen over ansiktet hans: «Så flink du er til å tisse, Penelope!» «Takk, hr. Pipp-Thompson,» sa Penelope og la til: «Alt det gale jeg gjør er visst riktig for Dem!» Pipp-Thompson måtte le, og hun tolket latteren hans som at alt som skjedde var i orden for ham.

«Det var det,» sa Penelope da det ikke var mer tiss igjen i henne. Hun løftet litt på seg så hun igjen satt på huk over ham, og Pipp-Thompson slapp taket i underbuksen hennes. Hun brukte et skjorteflak for å tørke den tissevåte fitten og baken sin. Så trakk hun underbuksen opp over hoftene, reiste seg og lot kjolen falle på plass. Deretter skrittet hun over og bort fra Pipp-Thompsons kropp.

Pipp-Thompson betraktet Penelope da hun tørket seg. Skjorteflakene dekket ikke den nedre delen av maven hennes lenger slik at han så den hårete fitten hennes. Han beundret den svarte trekanten.

Så reiste også Pipp-Thompson seg. «Forresten, jeg er i samme situasjon selv,» antydet han. «Å, kjære,» sa Penelope, hun skjønte han trengte å tisse.

Hun tenkte seg om. Toalettet var i ustand, og heller ikke Pipp-Thompson kunne tisse på gulvet her. Kunne hun tilby seg å la ham væte klærne hennes slik hun hadde gjort med hans klær? Nei, hun kunne ikke være våt av tiss fordi hun skulle jo betjene kunder.

Med en praktisk mine sa hun: «Jeg vet hva vi skal gjøre – hva syns De om å tisse ned i min hals?» «Men, jeg kan da ikke …» sa Pipp-Thompson. «Tøys!» sa hun bestemt, «Det er det minste jeg kan gjøre siden De var så snill å hjelpe meg!»

Hun trakk opp skjørtet, satte seg med underbuksen ned på gulvet rett foran skotuppene til Pipp-Thompson og sa: «Kunne De være så snill å ta ut pikken Deres, hr. Pipp-Thompson, og rette den mot min munn?» Han gjorde det.

Hun lente seg frem mot tissen hans slik at hun ikke skulle få tiss på klærne, åpnet munnen rett foran tissehodet og ventet.

Pipp-Thompson så ned på Penelope. Han tenkte han skulle putte skjorta ned i buksen og stramme beltet så ikke noe av Penelopes tiss skulle dryppe ned på henne. Han gjorde det, men klarte ikke å forhindre at noen dråper av tisset hennes dryppet ned på hennes pene, svarte hår, hennes panne og hennes ansikt. Så konsentrerte han seg om å tisse.

En liten tissestråle brast ut av Pipp-Thompsons tiss. Litt tiss traff Penelopes hake. Hun ble redd for at noe skulle dryppe på klærne hennes, og hun bestemte seg for å ta tissen hans inn i munnen. Med fingrene sine grep hun tak i tissen hans og stakk tissehodet inn mellom leppene sine. Hun så opp på Pipp-Thompson – hvordan ville han ta det? «Å,» sa Pipp-Thompson med lukkede øyne – det virket ikke som han hadde noe imot det, men tvert imot nøt å ha tissen sin inni munnen hennes.

Så tenkte hun at hun ikke ville la tiss sprute inn i munnen sin. Derfor sugde hun tissen hans helt inn i munnen sin. «Å – å – å,» stønnet Pipp-Thompson henført. Hun brukte tungen til å plassere tissen med spissen dens ned i svelget sitt. Så knep hun leppene sammen rundt tissen for å få en vanntett kontakt. Hun ga ham en klapp på låret for å signalisere at hun var klar.

Snart pumpet tiss ut av tissen hans. Hun svelget unna så raskt hun kunne.

En gang fikk hun tiss i munnen sin. Med en finger over den og en under den klemte hun tissen hans for å stoppe strømmen. Hun svelget tisset unna, så løsnet hun grepet på tissen hans, og snart begynte tiss på nytt å strømme ut av tissen hans.

«Ferdig!» sa han etter en stund.

Sakte lot hun tissen hans gli ut av munnen sin mens hun knep leppene sine rundt den for å suge alt tisset vekk fra den. Da tissen var ute av munnen hennes, svelget hun resten av tisset hun hadde i munnen, rapte og sa: «Unnskyyyld!» Så reiste hun seg og smilte mot ham.

«Mange takk, Penelope. Dette var meget snilt av deg,» sa han mens han kneppet igjen buksesmekken. «Å, ikke tenk på det, hr. Pipp-Thompson, jeg er bare glad for å ha vært til nytte for Dem,» sa Penelope og la til: «De har jo gjort så mye for loppemarkedet. Uten Dem hadde ingenting blitt noe av.» «Å, takk selv for din innsats,» sa han.

«Jeg skal fikse toalettet slik at det er i orden neste gang du skal tisse,» sa Pipp-Thompson og beveget seg mot utgangen. Der snudde han seg og vinket til henne før han forlot teltet.

2. Et møte i te-teltet

Penelope rettet litt på klærne sine, kjemmet håret og tørket bort noen tissedråper fra ansiktet med lommetørkleet sitt. Så forlot hun lager-teltet og gikk tilbake til Jenny bak disken i te-teltet.

«Hvor ble det av deg, Penny?» sa Jenny i en pause i betjeningen av kunder. Penelope nølte. Skulle hun fortelle Jenny om det som hadde hendt? Da de var små, hadde de lovet hverandre å fortelle alt til hverandre og alltid gjort det, men dette … Hun sa bare: «Nei, det tok sin tid – det var ikke så enkelt.»

Jenny skulle til å si noe da hun i øyekroken så en kjenning ved åpningen til teltet. «Hallo frk. Gorgeford! Kom hit og få en kopp te og et par kaker!» ropte hun og ga seg til å vinke for å fange den nyankomnes oppmerksomhet. «Frk. Gorgeford har vært hushjelp og forstanderinne i huset der Spencer vokste opp,» fortalte Jenny til Penelope mens hun vinket, «Det er hun som har fått ham til å engasjere seg i loppemarkedet.»

«Å, der er Jennifer, Spencers forlovede eller venninne,» tenkte frk. Gorgeford og vinket tilbake, Hun beveget seg mot disken.

Frk. Gorgeford kom frem til disken og hilste på Jenny. Jenny spurte om hvordan det hadde gått for henne på loppemarkedet, og frk. Gorgeford sa at det hadde gått bra – men så mye folk! Penelope sto med foldete hender på maven og et hyggelig smil om munnen og så på dem mens de snakket sammen.

«Forresten dumpet jeg nettopp inn i Spencer,» sa frk. Gorgeford, «Han var helt våt nedover skjorten og buksene. Han sa han hadde strammet bardunene på teltene da han ble overfalt av en regnskur.»

Penelope rykket til da hun hørte dette. Hun la en hånd over munnen og tenkte: «Jeg håper hun ikke mente det bokstavelig da hun sa dumpet inn i.» Hun sjekket ved å se nedover frk. Gorgefords tweed-skjørt. Heldigvis så det ut til ikke å være noen fuktige flekker på det.

«Jeg sendte ham hjem for å skifte,» sa frk. Gorgeford, «Det er så lett å bli forkjølet i slikt vær, vet du.»

Penelope skjulte et lite knis bak hånden. Hun tenkte: «Det, frk. Gorgeford, er nok ikke noe problem på grunn av alt det varme pisset!»

Jenny kastet et raskt, undrende blikk bort på Penelope før hun igjen så på frk. Gorgeford. «Han sitter sikkert komfortabelt foran peisen med et pledd over skuldrene og en god kopp te i hånden,» sa hun beroligende.

«Eller kanskje han raver rundt,» tenkte Penelope for seg selv, «med skjorten hengende over hodet mens han suger pisset mitt ut av den og trekker pisselukta dypt ned i lungene, ha, ha!»

«Dette er min venninne Penelope. Det er hun som har bakt kakene. De er kjempegode!» sa Jenny og presenterte Penelope og frk. Gorgeford for hverandre. «Det er bare en gammel oppskrift,» sa Penelope beskjedent. «Mmm, de ser da riktig gode ut!» sa frk. Gorgeford og tok et par kaker og en kopp te.

Idet frk. Gorgeford forlot disken på vei til et bord, sa hun halvveis til seg selv: «Merkelig at Spencer var så våt, jeg la ikke merke til at det regnet noe særlig. Men, men, jeg var kanskje for opptatt inne i teltet med alt lintøyet og fajansen.» Og idet hun forsvant i menneskemengden, ropte Penelope etter henne: «Jo, det kom faktisk en nokså tung skur, frk. Gorgeford.»

Jenny kastet nok et undrende blikk på Penelope. Det hadde faktisk regnet bare noen få dråper! Penelope bet seg i leppen for å skjule et smil og tenkte: «– Og det var ingen løgn for det var den tyngste gyldne pisse-skuren jeg har produsert på lange tider!»

3. En tilståelse

Da den siste gjesten hadde gått, satte Penelope og Jenny seg ned ved et bord og slappet av med en kopp te og noen kjeks. I en pause i praten ble Jenny tankefull et øyeblikk. Så sa hun til Penelope: «Du har en merkelig ånde. Du tisset ikke inn i munnen din bak der?»

Først så Penelope skrekkslagent på Jenny. Så tok hun hånden til munnen og så bort fra Jenny. Hun tenkte: «Å, du store min! Munnen min må stinke av Pipp-Thompsons piss!»

Jennys ansikt brøt ut i et vitende smil da hun så Pennys reaksjon. Situasjonen moret henne. Hun grep tekoppen sin med begge hender, og mens hun løftet den til munnen, sa hun: «Nei, for det hender jeg tar en slurk eller to av tisset mitt mens Spencer ser på.»

«Er det virkelig sant?» sa Penelope forferdet og flyttet blikket tilbake på Jenny. Siden Jenny ikke svarte, fortsatte hun: «Men du tror vel ikke virkelig at jeg … Jeg mener at jeg av og til …» Penelope avbrøt seg selv og bet seg i leppen.

Jenny drakk hele tiden av tekoppen mens hun med et fast blikk så over koppekanten på Penelope. Hun hadde et forventningsfullt, lurt smil om munnen.

Penelope kjempet med seg selv. Hun ville ikke at Jenny skulle tro at hun overhodet var i stand til å drikke sitt eget tiss. Skulle hun likevel fortelle om det som hadde skjedd i lager-teltet? Hun tok en beslutning.

Hun fortalte Jenny at hun hadde tisset i Pipp-Thompsons klær, og at hun etterpå hadde drukket hans tiss.

Dette var en av de få gangene Jenny ble sjokkert. Imidlertid hadde hun åndsnærværelse nok til å ta seg sammen. Hun begynte å tenke. Skulle hun tilgi venninnen for hennes overtramp? Hm, ikke lett å si … I alle fall var det flott at hun hadde vært så åpen og ærlig. Og, jo, Penny hadde alltid vært å stole på og opptatt av å fremheve sannheten …

Jenny tenkte på en gang da de to som småjenter hadde lekt med noen gutter med sykler. Guttene skrøt av at de kunne sykle helt til nabolandsbyen, som for henne lå ufattelig langt unna. Guttene tilbød seg å sykle dit med dem bakpå syklene, og de svarte ja. Imidlertid la da en av guttene til at de ville det gjøre bare hvis jentene tok av seg underbuksene og hengte dem over guttenes hoder slik at guttene kunne bruke dem som rom-hjelmer. Og mens guttene syklet mot nabolandsbyen, skulle jentene lage spruter av tiss rett nedover og på den måten skyte dem til månen. Hun ble i fyr og flamme over ideen, og med en gang trakk hun skjørtet opp, grep fatt i underbuksen og skulle akkurat til å trekke den ned da Penny hevet en finger og sa: «Hei, vent et øyeblikk!» Penny fortsatte med å si til gutten at det han hadde foreslått bare var mulig hvis månen sto rett over landsbyen, og det gjorde den ikke da. Penny imponerte henne svært med dette resonnementet. Gutten foreslo da at de i det minste kunne forsøke, men Penny sa at det nyttet ikke, og hun hadde rett igjen.

«Det var bare en sånn ting som skjer,» fortsatte Penelope, beklemt av den pinlige situasjonen som Jennys taushet hadde skapt, «Og siden han hadde hjulpet meg med å tisse, måtte jeg hjelpe ham med å tisse, ikke sant? Jeg kunne ikke bare sende ham ut i buskene – hva ville han tenke? Og hva skulle folk tro? Jeg kan knapt tenke meg Pipp-Thompson ute i buskene sammen med alle de tom, dick og harry’ene som svinger tissestrålene sine opp og ned og fra side til side mens de titter mellom grenene på jentene, som er ute i samme ærend!»

Jenny måtte le. «Å, vel,» sa hun og trakk på skuldrene, «velkommen til tisseklubben, eller kanskje vi skal kalle den Kamelklubben og drikke hverandres tiss slik at vi knapt trenger å drikke vann!» «Å, takk!» sa Penelope lettet og grep begge hendene hennes, «Du er så forståelsesfull, Jenny!»

Senere måtte Penelope tisse igjen og gikk til toalettet. Hun satte seg og begynte å tisse. Hun skilte bena og så ned på strømmen av tiss som kom ut av fitten hennes. Den var farget grønn på grunn av alt tisset hun hadde drukket fra Pipp-Thompson. Plutselig gikk det opp for henne: toalettet var jo i orden! Så Pipp-Thompson hadde holdt ord. Han hadde ikke dratt hjem på det tidspunktet som frk. Gorgeford hadde antydet. Hun lukket bena og rettet et tankefullt blikk fremover mens tissestrålen fortsatte å visle ut av henne. Han var nok hjemme nå, kanskje han var opptatt med å skifte og vaske klær …

I dette øyeblikk var Pipp-Thompson vel hjemme, mer presist på badet, og hadde nettopp tatt av seg skjorten. Han luktet på den. Den luktet fortsatt friskt av Penelopes tiss. Han hengte den opp til tørk for det var hans erfaring at dagen etter ville den lukte deilig stramt av tiss. Han skrev en «P» for Penelope på den med penn. Han hadde allerede en med «J» på etter møtet med Jenny. «Vil Penelopes tiss lukte det samme som Jennys tiss?» tenkte han og la hodet på skakke. Se, det var noe å lure på! «Vel, det får jeg vite i morgen,» tenkte han med et smil, snudde seg og gikk ut av rommet.