tirsdag , 18 juni 2019
Forside / Bondage / En rå fantasi del 1

En rå fantasi del 1

En rå fantasi del 1

Nervene begynte å roe seg litt nå, etter en lang overveielse hadde han endelig tatt mot til seg og gjort det han lenge hadde drømt om. Til å begynne med i intervjuet var han så nervøs at han stammet, stemmen skalv og sprakk, han måtte harke og kremte flere ganger før han greide å få frem det han ønsket. Det hjalp mye at hun virket så sikker og vant til dette. Smilte beroligende til han og ba han ta tiden han trengte. Hun var kledd i en kjole, nesten litt bestemoraktig. Det grå håret var satt i en stram knute på hodet og brillene på nesen gjorde at hun så ut som en lærerinne. Hun forklarte i korte trekk hvordan dette fungerte. Etterpå fylte han ut et skjema med mange spørsmål og snakket igjen med den eldre damen slik at det var helt klart hva han ønsket.

Han kjente nervene komme tilbake igjen når han ble ført inn i garderoben og fikk tildelt utstyret han skulle ha på seg. Denne gangen blandet med sommerfuglene i magen, spenning og forventing til det som skulle komme. Skulle han endelig få oppleve den drømmen han hadde hatt så lenge? Han kjente det strammet i buksa bare han tenkte på det. Han hadde aldri opplevd noe slikt før, aldri turt å si noe om sine innerst lyster og ønsker. Alltid vært litt flau over de lystene, så lite mandige…..

Vel inne i garderoben kikket han i nettet han hadde fått. Der var det mansjetter til armer og bein, samt et kollar til halsen. Han kjente et lite snev av skuffelse over kollaret, det var så tynt og enkelt. Han likte litt kraftigere kollar, hjemme, godt gjemt hadde han et som han i hemmelighet hadde på seg når han var alene. Han likte følelsen det ga, når han kjente det strammet rundt halsen, og han fikk en del mindre bevegelsesmuligheter med hodet. Det var en befriende følelse å føle seg ufri.

Han var tilsynelatende alene inne i garderoben, den så ut som en vanlig skolegarderobe, garderobeskap, dusjer og noen avlukker hvor det sikkert var toaletter. På den ene veggen var det mange knagger, og på en av knaggene hang det et kollar, akkurat et slikt kollar han kunne tenkt seg. Det var ca 8 cm brett og tykt, med foring og mange ringer. Dette var kollar det, ikke det lille knuslige hundehalsbåndet han hadde fått. Mens han tok av seg klærne greide han ikke å slippe kollaret med øynene. Etter at alle mansjetter var festet fikk han en innskytelse, han tok ærbødig ned det tykke kollaret og veide det litt i hendene før han forsiktig festet det rundt halsen. Dette kjentes bra! Han fikk reisning igjen av følelsen dette ga han. Ja ikke bare kollaret, men hele settingen. Det var noen store speil der inne hvor han kunne se seg selv. Så flott han så ut med det kollaret. Det var prikken over i’en dette ja! Da tok han en rask og skjebnesvanger avgjørelse, hengte fra seg det lille kollaret og gikk ut av garderoben.

I det han åpner døren og kommer ut i gangen kommer det en dame mot han. Med det samme han ser henne setter han pusten i halsen. Hun er høy, veldig høy. Blikket hans starter ved føttene hennes og jobber seg oppover. Høye støvletter med stiletthæler, lårkort lakkskjørt og en topp som ser nesten for liten ut, brystene ser ut som de kan velte ut hvert øyeblikk. På armene har hun sorte hansker som går over albuen, og i den ene hånden holder hun en pisk som ser skummel ut! Så kommer han til øynene hennes, de ser kaldt, nesten litt foraktfullt på han. Han hikster til med det samme og faller ned på kne og slår blikket i bakken. Det føltes ut som det eneste fornuftige å gjøre akkurat da. Han greide ikke å se henne i øynene. Hun ler foraktelig av han, så liten har han aldri følt seg før, bokstavlig talt, for under dette blikket skrumpet alt inn, og hun ler enda mer når hun ser dette. En lenke blir festet til det fine kollaret hans og han blir brutalt dradd med inn gjennom en av dørene i rommet.

Hun ser på kreket som ligger foran seg. Så patetisk med mannfolk som må betale for dette. Men igjen, hvorfor skulle noen gidde å gjøre dette uten betaling. Hennes tanker om mannfolk er ikke høye. Ikke de som kommer til henne i alle fall. Hun er rå, rå og brutal. Og hun vet det. Det er det hun liker. Liker å se dem vri seg i smerte, be om nåde. Noe de selvsagt ikke får før hun bestemmer det. Jo da, hun må følge de retningslinjer disse krekene selv setter opp. Men hun får bare de som ønsker den råeste og tøffeste behandlingen. Kosepisking får andre ta seg av, det er kjedelig. Kollaret elsker hun, det var hun som plukket ut det, og alle som bruker det er hennes, bare hennes, til hun slipper dem fri igjen.

Hun synes denne ser usedvanlig pinglete ut, vet han ikke har noe erfaring, men også at han ønsker det rått og brutalt. Hun skader dem aldri alvorlig, vet å unngå varige skader, men vet også å finne de punktene som er mest smertefulle. Hva grunnen til at folk ønsker slik behandling er mer enn hun kan fatte, men det passer henne fint, for hun liker å gi slik behandling. Han beordres opp på kne, hun skal inspisere han. Bikket et stivt festet i bakken fortsatt. Hun går noen runder rundt han. Skoene klikker en fin lyd for hvert skritt hun tar, bestemt og tydelig. Hun lar den hanskekledde hånden stryke fra kollaret nedover i sirkler rundt overkroppen hans. Klyper litt i brystvortene og ser hvordan han vokser av behandlingen. Igjen ler hun foraktfylt av det lille krypet, så patetisk, så lett å tenne.

Han kjenner rødmen kommer krypende i det hun ler av han igjen, denne gangen fordi han tenner. Dette er jo fantasien hans som endelig skal gå i oppfyllelse. Han kjenner kroppen sitrer i forventning når han tenker på hva som venter han. Litt overrasket over damen, hadde ventet litt mindre kulde, men han tenker ikke så mye på det. Han vet hva som skal komme. I store trekk, alt er selvsagt ikke helt avklart, men rammene er helt klare. Han føler seg fortsatt trygg. Han blir lagt på magen over en benk, lårene knærne og anklene festet i solide stålfester. En smal bøyle blir låst fast over ryggen hans og armene festet like godt som beina. Han får en stor ballgag festet stramt i munnen. Hva er dette tenker han, dette ville han jo ikke ha. Men han gaper lydig, tør ikke noe annet nå, vil heller ikke ødelegge opplevelsen han skal få. Deretter blir kollaret festet stramt i bøylen over ryggen. Han svelger tungt og kjenner det er tungt å puste. Denne følelsen liker han.

Hun går en ekstra runde rundt han, rykker hardt i alle festene, de sitter godt, veldig godt. På huk foran ansiktet hans tar hun et fast tak i haken han, holder blikket fast med sitt eget og sier med en hes stemme: ”Nå er du min, bare min. Jeg kan gjøre hva jeg vil med deg nå, du kommer ikke fri uansett nå.” Med den andre hånden stryker hun på kollaret, tar tak i noen av ringene og rykker litt i dem mens hun fortsetter å snakke. ”Jeg kommer ikke til å vise noen nåde, du oppnår ingenting ved å be om nåde. Dette kommer til å bli ditt livs mareritt, som du ikke kan våkne fra.”

Han hører hun snakker, skjønner ordene hun sier, men de gir ingen mening. Skal hun ikke begynne snart tenker han, litt utålmodig nå. Kjenner pikken banker hardt, denne følelsen av hjelpeløshet, totalt fastbundet tenner han veldig. Det er et kikk i seg selv å være så avhengig av andres nåde. Men hva hadde hun sakt, ingen nåde? Nei, sikkert bare en del av spillet. Han skulle jo bare få nytelse nå, mange ganger. Tvungen orgasme, gang på gang, til kroppen ikke greier mer. Blikket hans blir litt slørete ved tanken. Hun ser dette og tror det er pga det hun har sagt. Hun går bak han, men i stedet får å kose med han begynner hun å slå med pisken, rumpa og ryggen får gjennomgå. Han blir så overrasket, hikster i smerte. Hva er dette? Dette vil han ikke være med på. Prøver å vri seg unna slagene, men har ingen mulighet til å komme unna. Når hele ryggen og rumpa står i brann slutter hun endelig. Han trekker pusten og sukker i lettelse. Men så kjenner han ridepisken lage en sviende stripe på baken. Han forsøker å hyle ut, men lyden blir effektivt stoppet av gaggen. Hun fortsetter å slå, over baken og nedover lårene, der treffer hun ballene samtidig. En rødglødende smerte forplanter seg derfra og overskygger et øyeblikk alt annet. Smertetårene renner nå fra øynene, han kjenner panikken. Må komme seg bort, løs, vekk fra denne smerten. Men han kommer ingen steder. Hun ler rått av hans hjelpeløse forsøk på å komme unna. Så slår hun igjen, og igjen og igjen. Til slutt er hele tilværelsen hans smerte. Han husker ikke lenger hvordan det er å ikke kjenne smerte.

Igjen står hun foran han, tar et tak i haken samtidig som hun kjæler med kollaret. Hun ser tårene renner, men bryr seg ikke det minste om dem. Siklet samler seg på haken før det drypper videre ned på gulvet. ” Dette kollaret er beviset på at jeg kan gjøre akkurat som jeg vil med deg, jeg elsker dette kollaret. Jeg kan bare ta et tak her, ”

Hun klemmer over kollaret, han kjenner luften ikke kommer gjennom luftrøret, igjen tar panikken han, han snøfter etter luft nå.

”Og jeg kontrollere hele det ubetydelige livet ditt med en hånd.”

Hun ser neseborene utvider seg i et desperat forsøk på å få luften ned i lungene. Han ser sorte flekker i synsfeltet nå, blikket flakker. Da slipper hun opp igjen. Han trekker panisk pusten flere ganger. Så begynner det så vidt og demre for han. Dette kollaret! Han skulle ikke hatt dette kollaret!

Sjekk også

Ja, min Herre – BDSM

Ja, min Herre – BDSM : De store, varme og sterke hendene mine er ditt …

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *