onsdag , 18 juli 2018
Forside / Erotiske noveller / Den siste dydige dagen – Første gang

Den siste dydige dagen – Første gang

Den siste dydige dagen – Første gang :

Høst og august! Æsj! Jeg satt ved pulten min på rekke nummer to fra veggen og var blitt niendeklassing. Nå stirret jeg mot pultene ved vinduet, forbi tre supersnobbete Adonis’er som het Carl, Even og Jørgen. De hadde som vanlig posisjonert seg nærmest klassens platinablonde skjønnheter; Rikke og Mari. Men, urk! Hva så jeg nå?

På plassen bak Mari satt en jente jeg ikke hadde sett før, en skikkelig Bambi. Eller bimbo? Skjønt, hun så mer utenlandsk og eksotisk ut; Langt ravnsort hår, passe slank uten å være en strikkepinne. Et litt rundt ansikt, men utrolig søtt, en liten oppstopper som pekte utover. Dét gjorde forresten puppene hennes også…og, nei, hun var da utrolig fin? Men løpet var nok kjørt, for Jørgen satt nærmest og var mer klassisk pen enn meg…

Pang! Det smalt i døren og klasseforstander Harald Flatanger kom inn med det vanlige ”velkommen tilbake fra ferien”. Jeg stirret oppmerksomt mot kateteret, for hva man enn kunne si om meg var jeg en streber; Meget i alle fag og særdeles i norsk muntlig og skriftlig. Slik hadde det vært, og slik skulle det bli. Ja, jeg var skoleflink; Lærerne godtok at jeg også kunne være småfrekk og litt for kvikk i kjeften, mens jeg tviholdt på klovnerollen min. Dén hadde jeg hatt i mange år.

”Ja, vi har fått en ny elev i klassen, vil du reise deg og fortelle hvem du er”, spurte Flatanger. Og den nye åpenbaringen med ravnsort hår ség opp fra stolen som om hun hadde hydraulikk i ryggmargen. På perfekt skolenorsk fikk vi navnet; Gabrielle Junot, halvt fransk og halvt norsk, tospråklig, og mor og far hadde skilt lag. Nå var hun flyttet med moren fra Lillestrøm til vårt hjemlige lille Hosle i beste Bærum, og skulle være en flink femtenåring i niende klasse. Ja, akkurat som oss andre. Forresten var hun vant til å bli kalt Gabi.

Ja vel? Alle stirret på henne, men hun lot seg ikke affisere; Hun virket skikkelig trygg på seg selv. Dét hadde hun grunn til også. Hun var rett og slett vakker, finnes ikke noe bedre ord. Jentene kikket litt misunnelig på henne og guttene forsøkte å skjule sitt pubertale sikkel; Jeg var ikke bedre enn de andre. Full sublimering!

Første time etter ferien, norsktime, og tradisjonen skulle jo holdes. Flatanger så på meg; ”Ja, Halfdan, har du skrevet noen poetiske pauli ord vi kan starte høsten med”? Jo, jeg måtte innrømme dét, vi snakker om en tradisjon som hadde vart lenge. Klassen flyttet blikkene forventningsfullt fra nyankomne Gabi og over på meg. Jeg hørte Flatangers hyggelige ”ja, vær så god, Halfdan”. Et slags forventningens sus var følbart i klasserommet mens jeg reiste meg og kvad:

Halleluja, unnskyld! Faen!

Nå er ferien forbi!

Puberteten, pokker ta’n

er en plage…må jeg si

Ferietid, ja! Og jeg drømte

om en dame; Hun var fin!

Det ble høst, og drømmen rømte

vekk fra meg…og dingsen min!

Sommernatt, vi er på hytta

– Hører stønnene til mor

Nei, de har jeg liten nytte av

selv om dingsen min blir stor!

Hør! Nå klår de på hverandre

og har fyrt seg opp på vin

Jeg har ingen jeg kan klandre;

Sukk, nå vokser dingsen min!

Alle ukene! En sommer!

Tro om jeg får varig mén?

Og jeg leser mens jeg kommer

i en bok av Inge og Sten!

Nå om høsten synker solen

og jeg håper…med et grin

på en trøst som blir at skolen nå

parkerer dingsen min!

* * *

Latteren runget gjennom klasserommet, bare overdøvet av en vanvittig klappsalve! Strengt tatt var ord som ”faen” ikke helt gangbart i klasse 9B på Hosle, men Flatanger hadde jo selv sagt at poeter og kunstnere kunne ta seg friheter? Han smilte litt giftig, og jeg skjønte at jeg ville unngå en oppførselsanmerkning. Men…ikke en stikkpille:

”Jaså, puberteten er plagsom? Men si meg, Halfdan, Inge og Sten, har du kjøpt en bok av sexrådgiverne Inge og Sten Hegeler”?

”Ja, jeg må vel innrømme det”.

”Men hvorfor, Halfdan? Du er jo kjæresteløs”?

Ny latter! Og mens Flatanger forklarte de uvitende i klassen at ”Inge og Sten” ikke var rådgivende for homofile, men at Inge er et damenavn i Danmark, håpet jeg intenst at han ikke skulle spørre én gang til. Helt fåfengt.

Jo, så måtte jeg rødmende forklare bokkjøpet mitt med det norske ordspråket om at ”har du en klave får du alltids en ku”. Ja, jeg ville trene meg opp til å bli en god elsker. Jeg visste jo hvem boken egentlig var myntet på; Nemlig mannebein av 1920-årgangen, dere vet, sånne skikkelige gammeldagse mannfolk; – Inn på soverommet med maven full av whisky hver lørdag, lyset avskrudd og så inn – ut og inn – ut i mor! Dingsen tømt etter sånn cirka ti hurtige minutter; – Deretter sove, brumme og snorke, mens mor lå igjen og ønsket seg noe mer, noe annet, noe sanselig, nært og varig. Klart at danske Inge hadde et poeng, og jeg trodde altså at jeg kunne lære noe…

”Ja hvem vet, Halfdan”, smalt det fra Flatanger, ”jeg spår at det kan bli noe på deg nå som du har ny kompetanse”! Høylytt latter. Og han fortsatte med å si at, ”vel, vi skal uansett ha en høstfest som en hyggelig start på skoleåret, i gymsalen nå på lørdag. Kan dere bla opp på side 35 i leseboken…..”

* * *

Lørdag. Fest i gymsalen. Fikk øye på henne med én gang, ja da, Gabrielle. Eller Gabi, gjerne dét. Hun hadde en sort og rød kjole og var bare…nydelig. Adonis’ene kretset rundt henne som fluer på en hestelort; Du verden så modige de var. Ganske snart forsto jeg at motet kom fra et lite ulovlig vodka-party på utsiden, bak en av bygningene. Etter en stund ble jeg lei. Jeg kunne ikke fordra alkohol og sigaretter, syntes bare det var pyton med stor P. Nå tok jeg baktrappen, den gikk helt opp til det flate taket, pleide å sitte der, i en varm vind fra lufteanlegget, og filosofere. Uttaket hadde også to små piper som stakk opp, jeg satte meg på kanten av den ene, iført min nye sorte dress; Stirret på stjernene, tenkte på Gabrielle og visste at jeg var godt og ærlig fortapt. Og plutselig hører jeg bak meg; ”Halfdan…?”

Det var Gabrielle! Hun måtte ha fulgt etter meg; Baktrappen var noe du ikke visste om, med mindre du var en snushane. Jeg er en snushane. Nå kom hun bort og satte seg på den andre miniatyr-pipen og så på meg; ”Hva gjør du”?

”Tenker på deg”. Det bare glapp ut. Men hvorfor ikke være ærlig?

”På meg, hvorfor det”?

”Fordi du er så vakker og flott og…jeg er bare totalt fortapt. Men ikke bli sur, vær så snill, vi kan vel være venner? Jeg er ikke innbilsk, altså…”

Gabrielle reiste seg, tok tak i hendene mine og trakk meg opp. Husker ikke alle detaljene. Men plutselig sto jeg med armene rundt livet hennes og kysset henne; Først bløtt, etter hvert nokså krevende. Jeg famlet vel litt, men i bakhodet raste alle læresetningene til Inge og Sten, og tungene våre møtte hverandre mens jeg var i himmel nummer sju. Minst.

Nå strøk jeg henne over halsen, kinnene, utenpå puppene, over maven, og flyttet meg over på stumpen hennes. For noen herlige kurver! Og jeg hvisket ”snille deg, stopp meg hvis jeg går for langt, jeg er egentlig kul skjønner du”. Men hun hvisket tilbake at, nei, ”jeg vil ha deg, føle deg, bare fortsett, fortsett”. Hun satte det ene benet oppå pipen av miniatyr; Klar bane! Fingrene mine reiste inn under kjolen hennes. De forserte lårene så følsomt, så følsomt, utenpå en tynn strømpebukse, og jeg begynte å stryke henne rytmisk utenpå skrittet. Varmt. Veldig varmt, og etter hvert fuktig. Hele tiden hvisket jeg hvor nydelig jeg syntes hun var og at jeg måtte stoppes. Mens vi kysset tror jeg vi begge forsto at ingen av oss hadde drukket alkohol, jeg kunne som sagt ikke fordra stoffet, og Gabrielle var også klinkende edru. Det luktet søtt av munnen hennes, nydelig søtt, og jeg tenkte på ånden du kjenner når en liten baby puster på deg. Fingrene mine krummet seg og strøk henne utenpå trusen og strømpebuksen; Først mykt og etter hvert krevende…og hvor var det Inge og Sten hadde skrevet at klitoris befant seg? Jo, dér måtte det være!

Jeg kunne kjenne gjennom trusen og strømpebuksen at hun svulmet opp og at kjønnsleppene skilte seg mens tungene våre danset sammen; Vi var omtrent like høye; Jeg så henne rett inn i øynene. Det venstre benet hennes var fortsatt plassert oppå den lille pipen; Hun var åpen, det var klar bane og nå hørte jeg lyder. ”Ååååh, du er så deilig, det er så….åh…godt, men hold meg, hold meg”!

Jeg tok et ekstra tak om livet hennes mens den andre hånden økte farten på bevegelsen. Og plutselig skrek Gabrielle høyt og skalv mens hun presset seg mot meg! Hånden min ble klissvåt mens den begynte å stryke med stadig langsommere bevegelser. Ja, jeg rev meg løs fra munnen hennes og stirret opp på stjernene; Det var ikke bare hun som så ”soler” og særlig stjerner”!

Gabrielle flyttet benet ned fra den lille opphøyde pipen, mens hun grep ansiktet mitt med begge hender. ”Du? Du er jo bare totalt skjønn, dette er første gang jeg har opplevd noe så sterkt! Er det sant at du ikke har hatt noen jente før, og har lest om dette…i en bok”?

”Ja”, svarte jeg bare, og så ble munnen min slepphendt igjen, ”men snille deg, gi meg en sjanse selv om jeg var litt kjekkas nå, kan vi ikke prøve å være kjærester”?

”Vi ble kjærester nå, vi”, hvisket hun tilbake, ”og du, det er din tur”!

Nei, hun tok meg ikke i munnen, heldigvis, så erfarne var vi ikke. Hun stilte seg rett og slett bak meg, jeg kunne kjenne puppene hennes dytte meg i ryggen. Så åpnet hun smekken, fisket fram pikken min og begynte å bevege hånden fram og tilbake. Den var så hard den kunne bli. Og det var så godt! Jeg hvisket ut noen setninger fra bruksanvisningen til Inge og Sten om hvordan hun burde gjøre det, og gjett om hun ble modigere? Og jeg klarte å presse fram mellom stønnene mine at ”du, hvis jeg spenner lårmusklene mine nå så påstår de at jeg kommer mye fortere”.

”Spenn dem, da”, hørte jeg tilbake.

Nå sto jeg nesten på tå mens jeg spente lårmusklene alt jeg kunne og slapp meg løs. Og med et mørkt hyl som kunne vært verdig en kong Halvdan Svarte, sprutet jeg ut over taket. Gabrielle fortsatte å støtte meg mens hun beveget hånden langsommere, og dingsen min var klar til å klappe sammen. Jeg snudde meg mot henne, fisket et rent lommetørkle opp av dressjakken og lurte hånden inn under strømpebuksen og trusen hennes; ”Ikke vær redd, skatt”, hvisket jeg, ”skal bare tørke oss litt, OK”? Mens jeg tørket henne hørte jeg at ”vær forsiktig, ellers får jeg så lyst én gang til”. Da jeg hadde tørket henne overtok hun lommetørklet, og jeg overga meg til tørk. Hennes tørk.

Vi hadde ikke mer enn så vidt fått ordnet klærne og plassert pikken min der den hørte hjemme før det ble et helvetes rabalder nede i skolegården. Fra taket kunne vi se klasseforstander Harald Flatanger komme trekkende med vodka-gjengen; Carl, Even og Jørgen. Og med ganske mange andre. Nå flyttet vi oss lenger inn, mens Gabrielle hvisket til meg at ”du drikker altså ikke du, Halfdan”?

”Nei, men jeg er ikke så prektig. Kan bare ikke fordra smaken”, hvisket jeg tilbake, ”og i dag har jeg dessuten fått en ny skatt; Jeg vil mye heller ruse meg på deg”.

Vi kysset. Vi kysset én gang til.

Og enda én.

Og så gikk vi hjem.

”Nå har vi opplevd den siste dydige dagen”, hvisket jeg.

”Dydige dagen”? Gabrielle så på meg med disse mørke øynene sine. ”Nei, den siste dydige dagen kommer senere, for snart skal jeg miste dyden min på ordentlig. Og dét skal bli med deg”!

Halleluja. Ikke noe faen, nei.

* * *

Mandag etter høstfesten. Musestille i klasse 9B, og deretter en velkjent lyd: Pang! Jeg forsto aldri hvorfor ikke klasseforstander Harald Flatanger lærte seg å lukke en dør på vanlig måte. Var han så hardhendt mot sin kone? Men dét fikk jeg ikke tid til å tenke på, for nå brøt tordenværet løs. Flatanger oppsummerte høstfesten, og det viste seg at ganske mange hadde drukket ulovlig vodka. Han stirret ut i klassen som om han så etter flere syndere. Og så fikk han øye på poeten, altså meg.

”Du, Halfdan, var du på festen”?

”Ja, lærer”.

”Jeg så deg ikke. Hvor gjemte du deg, og hva drev du med”?

”Jeg ble lei og snek meg opp på taket for å tenke, og jeg drakk ikke, for jeg hater alkohol”.

”Ser man dét”, sa Flatanger, og lot til å glemme at taket var forbudt område, ”fornuftig. Men hva i all verden gjorde du på taket”?

”Han klinte med meg”, smalt det fra Gabrielle, ”og det er den deiligste festen jeg noen gang har vært på, helt uten vodka”!

Klassen begynte å summe, men et ”hold munn” fra Flatanger bragte dem til ro. Nå stirret han på meg igjen; ”Vil dét si at dere to er kjærester nå, da”?

”Ja”, svarte jeg, ”og akkurat nå er jeg veldig glad i deg, lærer. For det gikk jo troll i ord etter spådommen din om at det ”kanskje ble noe på meg”. Men jeg ville bli enda gladere i deg hvis du kunne gjøre én god gjerning til”.

”Og hva er det, ja, eller hva tror du det er, Gabrielle? Dere er vel blitt synkrone kjærester nå”?

Nei, Gabrielle og jeg hadde ikke avtalt noe. Slett ikke. Men søndag etter festen hadde vi klint hele dagen og funnet ut hvor like vi var, hvor like gamle vi var; Vi hadde felles bursdag som vannmenn; 16. februar. Så jeg gjettet i grunnen hva hun ville si; ”Jeg tror Halfdan mener det samme som meg, lærer, at vi blir enda mer glad i deg hvis du lar nåde gå for rett, og gir alko-bøttene én sjanse til”, kom det fra Gabrielle.

”Hm”! Røntgenblikket hans nærmest scannet over klassen, og så blåste han seg opp til en ny tordentale. Gabrielle og jeg stirret på hverandre, men så flyttet vi blikket til Flatanger og fokuserte på ham. Synkront, som for å vise hvordan to forelskede vannmenn kan klare det. Og dér kom konklusjonen; Det fikk gå for denne gang, ingen brudulje med foreldrene, men hvis noen forsøkte seg på et vodka-party én gang til…så skulle det bli månelyst fra Hosle til Mombasa!

* * *

Dette ble min første demonstrasjon på hvor ærlig Gabrielle var. Hun sa alt hun mente rett ut, og jeg så henne aldri rødme. Gjennom hele høsten overrasket hun meg stadig vekk, for eksempel da vi var på rommet hennes og hun hvisket at ”jeg er så kåt at du må komme hit og kline med meg hver dag. Du er kjæresten min, sjelevennen min, og det nye dopet mitt. Ikke prøv å snike deg unna”!

Nei vel.

Både Gabrielle og jeg var blokk-barn, hun alene med moren i en tre-roms; Jeg med én bror og foreldre i en fireroms. Vi var nesten alltid hos henne, for Gabrielle hadde sagt alt, ærlig, rett ut til moren sin; Nå var vi kjærester og hun ville kline med meg, og dyden hennes skulle vi ta 16. februar. ”Tre ganger seksten”, sa Gabrielle, for dén dagen ville vi begge bli 16 år og lovlige. Og ved kjøkkenbordet deres ble det dype samtaler med moren, som snart skjønte at hun ikke kunne hindre noe; Ja, jeg viste henne diktene mine, boken til Inge og Sten, og min samling av kondomer med fem års varighet.

Hun stolte på oss.

Og så flott Gabrielle var! Jeg kunne komme hjem til dem mens hun og moren drev med aerobic i turndrakter i stuen. Ventet på rommet hennes. Leste. Og når jeg lukker øynene gjenopplever jeg slike herlige minner som en snøtung ettermiddag i desember; Dér kommer Gabrielle inn, dytter meg ned i sengen, legger seg oppå og hvisker; ”Du, i dag har jeg ikke truse under turndrakten. Jeg tror mamma så hvor kåt jeg var, enda jeg holdt meg bak henne hele tiden”.

Fingrene mine begynner å stryke over kroppen hennes. Brystene knopper seg, vortene blir en slags stive bringebær innpakket i bomull. Hun kysser meg sultent, turndrakten er tynn og hun bruker ikke BH. Nei, vi tar ikke av oss alle klærne. Vi visste begge at da ville vi bli helt ustoppelige, eller som Gabrielle sa det; ”Hvis jeg kommer helt naken inntil deg blir du voldtatt. La oss holde spenningen til 16. februar, så kan ingen si noe”.

Mmmmm, flott, jeg var helt enig.

Men det påkledte minnet sitter jo der likevel. For alltid. Nå stryker fingrene videre rundt og rundt; Over maven hennes, hoftene, bak på rompa, og framover igjen. Oppover lårene, men ikke inn til skrittet. Helt nært, helt øverst, øverst på lårene, men ikke inn til sentrum. Og hun hvisker ”åh, men ta på meg, da, vær så snill”. Så ruller vi rundt, hun blir liggende underst på rygg og jeg erter henne; ”Du, vet du hvor irriterende mange rundkjøringer det finnes i Bærum? Og hvis noen er i rundkjøringen kan du ikke kjøre inn. Her er reglene: Du må vente”…

Min høyre hånd sirkulerer rundt og rundt skrittet hennes som en liten bil, men ikke inntil. Ikke! Venstre hånd står liksom og stanger og vil inn til midtrabatten og slå seg løs, men rundkjøringen er opptatt. Vi må jo følge trafikkreglene? Og Gabrielle puster tyngre og tyngre, for høyrehånden kjører i mindre og mindre sirkler, men aldri til sentrum. Plutselig griper hun den høyre hånden, stanser den, ler høyt og roper: ”Gammel drittbil! Motorstopp”!

”Fyllekjøring”, roper jeg tilbake, og den venstre hånden kjører i sikksakk inn i rundkjøringen, og rett mot midtrabatten. Fullt anarki i trafikken! Jeg begynner å stryke og massere blomsten hennes. Turndrakten er klissvåt utenpå hennes nydelige ungpikefitte, og hånden min er forsiktig, altfor forsiktig. Jeg hører dette ”åååhhhh” som både er nytelse og en aldri så liten anklage. Da begynner rytmikken. Og nå vet jeg hvordan hun er skapt. Jeg stryker langs kjønnsleppene, jeg stryker over sentrum, jeg stryker opp mot klitten hennes og jeg trykker hardere. Hun blir kåtere og kåtere, jeg skjønner at hun vil komme snart. Og jeg roper at, ”hei, det er en bikkje i rundkjøringen”! For her kommer hunden Sniff, den er mitt første orale overraskelsesangrep! Hendene forlater fuktigheten hennes, sprer bena, og jeg glir ned med ansiktet. Nå er jeg Sniff og jeg snuser og hun lukter helt herlig, og så kommer tungen i posisjon utenpå henne, akkurat dér hun vil ha meg. Og da klarer hun ikke mer; Hun ler jo også, men hun begynner å skjelve, hun samler bena sammen, blir det nesten for sterkt? Nå får jeg lårene hennes mot ørene og mister mye av hørselen selv om jeg er en hund, men jeg hører skriket likevel; ”Aaaaaaaahhhhhhh…du Sniff og Halfdan skatt”!

Tungen min fortsetter selv om det gikk for henne, hun tåler det; Hun er jo litt beskyttet av turndrakten. Signalene er greie. Så lenge hun ikke dytter meg bort er alt i orden. Det er bare å roe tempoet og gi henne lette trykk mot sentrum til hun får samlet seg. Og når Gabrielle roper ”grønt lys” kan jeg øke på med tungen og fingrene igjen; Øke tempoet og øke trykket. Hun er så flott! Hun er nydelig! Hun er energisk! Og nå kommer hun en gang til med et dunder-pang!

Vi ligger alltid tett inntil hverandre etterpå og leker murmel-vannmenn som vil glemme verden. Da har vi det nesten finest, fordi det er så nært. Og under en sånn kosestund planla vi hva som skulle skje midnatt til 16. februar. Det viktigste var at vårt første kjærlige knull bare skulle være godt, godt, godt. For begge. Men hvordan?

Løsningen? Lese Inge og Sten! Smarte ting som Erotikknett, Kondomeriet og dildoer eksisterte vel ikke på dén tiden. Nei, kjøpe en tynn slangeagurk hos Lorentzen, trekke et friskt kondom utenpå, hisse opp Gabrielle, og la henne gjøre det selv. Jepp. Det skjedde et par uker før, sånn cirka 1. februar. Rent praktisk kan du si at hun tok dyden for egen hånd, eller egen agurk. Men dét ga vi blaffen i. Vår første sammenkobling skulle være bare god. Og gjett om!

* * *

Flaks! Den 15. februar dét året falt på en fredag. Endelig kveld. Jeg kom cirka klokken åtte, og klokken ni var vi i gang. Hun kledde av meg, jeg kledde av henne. Og fram fra ryggsekken min kom et lass med kondomer, massasjeolje, Patchouli hippieparfyme, stearinlys og røkelse. Rommet hennes ble et budoir. Boken til Inge og Sten lå oppslått på nattbordet, og vi begynte med meg. Jeg ble kjælt med og hisset opp til jeg kom som en kanon utover gulvet; Ja, én, to, tre ganger, så jeg skulle bli litt ”mer holdbar”. Gabrielle fikk ikke komme, dette hadde vi planlagt.

Sånn cirka halv elleve på kvelden var vi kvitt moren hennes og hadde spist kveldsmat, iført mye kåt forventning og to badekåper. Hun var så søt! La seg lydig ned på ryggen i sengen og lot seg massere med olje. Ja, jeg trodde ikke hun kunne bli søtere enn hun hadde vært hele høsten, men dén kvelden var spesiell. Den siste dydige dagen, på ordentlig.

Og på nattbordet sto vekkerklokken med en tydelig sekundviser, vi hadde stilt den etter frøken Ur. Cirka halv tolv begynte jeg på koserunde nummer to. Nei to? Gud vet. Gabrielle klarte nesten ikke å si noe, hun lå urolig og helt uforløst mens jeg hørte ”åh, åh, åh” og små sukk…med ujevne mellomrom. Hun fikk de dypeste og mest ektefølte tungekyssene jeg kunne gi henne. Jeg sniffet og snuste på halsen hennes, og enda en gang ble jeg den kjærlige hunden Sniff. Og hunden Sniff fikk for første gang slikke helt nakne og struttende pupper, naken mave, nakne lår og nakne kjønnslepper. Når jeg lukker øynene kan jeg se for meg hvordan hun bølget med hoftene for å fange meg. Jeg formelig kjenner hvordan hun trakk meg i ørene for å få hunden Sniff pent på plass nært sitt sentrum.

Og jeg føler hvordan fingrene mine gled langs glatte kjønnslepper, forsiktig langs dem, og langs dem én gang til! Hvordan én finger, og deretter to, reiste med små trykk over hennes sentrum og opp mot klitten hennes. Forsiktig, rundt og rundt. Og så tungen da, stadig veksling; Tunge og fingre i rotasjon og bevegelse. Jeg stakk to fingre inn i henne og fingerpulte så forsiktig jeg kunne, mens jeg i rollen som hunden Sniff brukte tungen på klitten samtidig.”Åh, hjelp, hjelp”, hørte jeg, ”snille deg, stopp, hjelp, det kommer til å gå for meg, jeg klarer ikke mer…”

Stoppet. Tikk takk. Oj, som jeg ser det for meg!

Fem på tolv. Vi ville bli lovlige om få minutter. ”Vil du ri meg eller ligge”, spurte jeg, mens jeg stirret forelsket inn i dypet av disse utrolige øynene hennes. Nei, hun ville ligge, nyte og kose…og det var hun som skulle telle ned. Ja, vi hadde begge sett ekte nedtelling på TV når amerikanerne sendte raketter som små sædbomber ut i verdensrommet. Ett minutt igjen!

Hun lå på ryggen og så på meg. Stearinlys i rommet, nok til at hun kunne skimte vekkerklokken i min venstre hånd. I den høyre hadde jeg pikken, iført en flott regnfrakk fra RFSU; Svært klar til utskytning. Nei, jeg mener innskytning! Og dér! Hun formelig skalv i røsten av kåthet; ”Ti, ni, åtte, sju, seks, fem, fire, tre, to, én…elskede! Kom”!

Og på tallet ”én” gled jeg inn i henne, mens jeg slapp vekkerklokken og lot hendene finne veien inn under baken hennes. ”Ååååååhhhhhhhh, det er enda skjønnere enn jeg trodde”, ropte Gabrielle. Vi begynte å bevege oss rytmisk, vår første pardans som sammenkoblet kjærestepar! Men det var som om vi aldri hadde gjort noe annet. I hodet mitt hørte jeg setningene fra Inge og Sten; Pass på å komme så tett og så riktig med kroppen at du både lander dypt og berører klitoris! Og jeg beveget meg og gned meg mens hjertet og munnen min ropte i kor; ”Jeg elsker deg, jeg elsker deg, jeg…elsker med deg”!

Pang! Nå startet en luftvernsirene jeg aldri hadde hørt maken til. Et slags høylydt ”ooooohhhhh” så hele boligblokken formelig skalv. Jeg kunne kjenne at muslingen hennes trakk seg sammen i en slags rytme som var synkron med våre bevegelser. Gabrielle ristet i hele kroppen. En stråle av fuktighet traff roten på pikken min, dét måtte være ejakulasjon, akkurat som jeg hadde lest om! For en fantastisk kjæreste!

Selv var jeg et stykke unna mål, vi hadde jo tømt meg så grundig på forhånd. Dermed kunne jeg elske med henne mens øynene mine var vidåpne, jeg gikk ikke glipp av noe. Jeg så det, hun nærmest hyperventilerte i en slags transe, og jeg gjorde små gnikkebevegelser, mens jeg strøk henne over håret og roet oss begge ned; ”Min lille skatt, min lille skatt, min lille skatt…”

Det kan ha gått ti minutter, litt mer, jeg vet ikke. Sengen var klissvåt, og jeg rullet oss rundt, slik at min rompe traff den våte flekken. I hodet hørte jeg Inge og Sten igjen; Begge skal ligge på den våte flekken; – Man skal dele på alt.

Og så denne nydelige stemmen, hun har våknet til, et minne jeg aldri slipper, og stemmen hvisker; ”Men du kom ikke”.

”Hysj da, vi er ikke ferdige…»

En fjærlett kjæreste, oppå meg, og bevegelsen begynner igjen. Denne gangen får jeg to fingre rundt stussen hennes, jeg lurer dem inn bakfra og masserer klitten hennes forsiktig. Vi danser i rytme mot hverandre, og med hånden kjenner jeg pikken min gli ut og inn, ut og inn, kondomet sitter på, og dér er tappen hennes. Og ”kom elskede, nå tar vi synkrondansen…”

Synkrondansen? Ja da! Vi kom samtidig! Og så jungelropet vårt i kor, skapt gjennom denne herlige høsten; ”Skjønning, skjønning, deilige skjønning”!

Den siste dydige dagen. En lørdag som så vidt er blitt 16. februar, blank og ubrukt eller blank og blanko! Amerikanerne hadde allerede fått tråkket rundt på månen flere ganger, men dét ga vi blaffen i, det var vår tur nå; – Vår første sammenkoblede kveld på vei til vårt eget verdensrom av nytelse og følelser.

Jeg elsker henne for alltid. Henne, og minnet om 16-års dagen vår. Hvordan vi lå tett inntil etterpå og kysset hverandre, nærmest postpubertalt. Og hvordan vi så hverandre dypt inn i øynene og ropte det ut som et talekor av pust og hormoner; ”Gratulerer med dagen, kjæresten min!”

Men jeg setter også pris på minnet om Gabrielle på mandag den 18. februar. Første time er norskundervisning; Standard pakke på vår timeplan…og gjett hva som skjedde?

Jo, pang! Dér smeller døren på vanlig vis, og klasseforstander Flatanger kommer inn. Han ønsker god morgen og sier at ”hør her, alle sammen, jeg glemte det i timen fredag, men vi har hatt en felles fødselsdag i klassen. Gabrielle og Halfdan fylte begge seksten år på lørdag”.

Så kikket han på oss; Først på meg, deretter på Gabrielle. Og dét som nå ble sagt hørte jeg som i en drøm; ”Dere turtelduene ble altså ”lovlige” nå lørdag, og hva har dere gjort med dén saken”?

”Vi har hatt århundrets rakett-innskytning”, ropte Gabrielle med en glad og høy stemme, ”og vi har elsket og elsket og elsket på ordentlig for første gang. Vi er lovlige, og ingen kunne stoppe oss”! Ja, hun ropte det ut, øynene hennes lyste, Adonis’ene satt lamslåtte og klassen lå nærmest flat.

Og så kom det; ”Og jeg digger deg, lærer, for du er virkelig en sannsiger”!

Etterpå? Etterpå sang alle ”Hurra for deg”. Mens de sang lurte jeg på hvordan jeg skulle skrive diktet ”Hurra for den siste dydige dagen”. Nei, jeg klarte ikke å finne det ut.

Men jeg visste at jeg elsket Gabrielle.

 

og

Endelig – Første gang :

 

Jeg var 16 og helt uskyldig. En vennine og jeg haddde lenge flørtet og denne helgen håpet jeg på noe helt spesielt. Jeg var alene hjemme og hun skulle overnatte.

«Ding Dong»

Jeg åpnet døren og der sto Line. Hun gikk inn og jeg sa at pizza’n snart var klar. Hun satt seg i stua og slo på tv’n. Jeg ropte på henne og hun hjalp meg med å dekke på, jeg hentet pizza’n og vi begynnte å spise. Jeg hadde hele tiden følelsen av at hun stirret på meg. Følte hun det samme?

Etter som kvelden gikk så satt hun seg nærmere meg. Vi satt og bare kjente varmen fra hverandre lenge. Jeg nølte litt men la hånden min på puppene hennes. Hun smilte lurt og sa:»Du har vel ikke lyst til det samme som meg stammet hun». Jeg smilte og så hennes vakre øyne. Hun flyttet hånden til buksen min hvor det med engang reagerte.

Vi skal ikke gå ovenpå? – Ok, smilte hun…

Vi lå lenge med klærne på før jeg tok av meg mine, hun gjorde det samme. Jeg kysset henne og hun kysset meg. Jeg la hendene mine over puppene hennes. Begge var nybegynnere, hun tok tak i kukken min og ronket meg ømt. Jeg ble enda kåtere og ba hun slutte. Jeg fingret henne litt og hun spurte om vi ikke bare skulle få gjort det. Jeg var overasket over motet hennes og gjorde klart for å sakte presse den inn. Hun smilte og elsket meg virklig. Sakte, sakte presset jeg den inn… Hun anstrengte seg for å puste. Det gjorde tydligvis vondt. jeg spurte om jeg skulle fortsette og hun sa: «Vør forsiktig da…». Jeg fortsatte sakte og plutslig kom det noe gul/rødt aktig ut. Det var tydligvis jomfruhinna. Det var grisete men vi fortsatte.

Jeg satt farten litt opp og gradvis begynnte hun og stønne. Den nydligste jenta jeg viste lå der og nøt behandlingen. Hun stønnet og ba meg kysse henne. Jeg kysset henne og vi fortsatte. Plutslig stivnet kroppen hennes til, hun fikk en orgasme. Jeg fortsatte enda hardere og kondomen ble fylt av sæd.

Jeg våknet iløpet av natten av at Line sugde meg, dette ble vårt første men ikke siste eventyr…

 

Sjekk også

Sjøsprut – Første gang

Sjøsprut – Første gang : I den svale viken på Tjøme rullet bølgene stille innover. …

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *